«Jeg fikk høre at jeg hadde god stemmebruk», sa min sønn i telefonen. Han er student på lærerutdanningen på Universitetet i Agder (UiA) hvor han nå er i praksis. «Så flott! Det var en veldig hyggelig tilbakemelding og vel fortjent» svarte jeg, stemmenerden.
Ikke mindre glad ble jeg for å høre at det gis tilbakemelding på stemmebruk i lærerutdanning. Herlighet, da er det kanskje et håp om at vi kan få en fremtid hvor alle lærere får undervisning i pust og stemmebruk!
Mye bedre å forebygge, enn at lærere kommer gråtende til logopeden med smerter i halsen og heshet. Mange må sykemeldes og noen må skifte jobb til mindre stemmekrevende arbeide.
Jeg har selv hatt disse problemer i 20-årene. Jeg vil heller brekke en arm enn å oppleve smertene i halsen igjen. For deg som aldri har kjent på dette, så tenk deg følgende: Du løper maraton og de siste milene halter du av gårde med et gnagsår på hælen som bare blir verre og verre, hvis du ikke bryter løpet da. Du kaster deg i mål og river av deg skoen. Dagen etter må du gjøre det samme. Du trer foten med det smertefulle gnagsåret ned i skoen som gnager og løper en maraton til. «Og slik går no´ dagan». Er det rart noen lærere kommer gråtende til logoped?
Noe å tenke på neste gang du som leder hører at en ansatt er hes eller vedkommende klager på at det er vondt å snakke? Spør om han eller hun syns det er smertefullt å bruke stemmen og kanskje burde ta en tur til logoped. For en leder du ville vært! For den ansatte sier det kanskje ikke selv. Det er ikke så lett å få andre til å forstå. Når de prøver får de som oftest kommentarer som: «Sånn har jeg også hatt det! Ta deg en Dent. Det hjelper!»
Har nettopp hørt om leder som sendte blomster til en ansatt som hadde brukket beinet. Min flotte, unge klient jobber på samme sted og har vært sykemeldt ett år på grunn av stemmevansker. Ingen blomster. Ikke engang en SMS eller Mail med ønske om god bedring. Hun får god hjelp av både psykolog og logoped nå, så det går i riktig retning.
Tilbake til UiA. Jeg håper kommentaren fra praksislærer til min sønn er et lite tegn på at lærerutdanningen over hele landet snart vil inkludere pust- og stemmebruk. Ikke bare for lærerenes skyld, men også elevenes skyld. Barna hører lærerstemmer dagen lang. Da er det viktig at lærerstemmen er god å høre på. Det handler ikke om å gjøre seg til. Det handler om å ta i bruk ditt gode, naturlige stemmepotensiale.
Jeg jobber med en pensjonert lærer som utbrøt sist vi var sammen: «Tenk at vi ikke lærte noe om sunn stemmebruk i utdanningen!» Dette hørte jeg også av lærere da jeg startet min praksis for 25 år siden. Jeg håper og tror at lærere slipper si det samme igjen om 25 år.
Det er nemlig ikke alle lærerstudenter som har fått god stemmebruk inn med morsmelken fra en mor som er logoped og stemmenerd
