Lar vi alle stemmer bli hørt?

Det skal mot til å bruke stemmen sin i det offentlige rom om du ikke har det “rette” budskapet.

Han er ambulansesjåfør i Norge og frykter å miste jobben sin om han med fullt navn snakker om hvordan arbeidsdagen hans har vært mellom 2021 -2022.  Derfor velger han å være anonym.

Jeg har latt meg berøre av historien til en ambulansesjåfør som har vært i ambulansetjenesten i nesten 40 år.  Han forteller journalist Julia Schreiner Benito, redaktør for HEMALI (tidsskrift for helse, mat og livsstil) om endrede arbeidsdager i 2021 og 2022. Og han gjør det altså anonymt i frykt for å miste jobben.

Du kan lese historien hans her https://lnkd.in/ds2pfHZh

Hvordan kom vi hit at det er visse emner vi ikke skal snakke høyt om i det offentlige rom?

Hvorfor råder det en stilltiende aksept i folket for ikke å snakke om visse tema?

Det minner mistenkelig om holdningen i befolkninger i andre land vi definitivt ikke liker å sammenligne oss med. For alle er da velkomne til å ytre seg i Norge under fullt navn, uavhengig av budskap?

Eller?

Jeg vil anbefale deg å lytte til professor og filosof Einar Øverenget snakke om sosiale medier, lydighet, selvsensur og konformitet. Det er i samtale med journalist Kristin Flood på Litteraturhuset 23/8 2022. Fullsatt sal. 
 https://lnkd.in/d9WARYy5

Alternativt kan du lese hans bok «Intoleransens inntog: når sosiale medier truer friheten». I omtale av boka på Ark.no står det blant annet: 

«𝘚𝘰𝘴𝘪𝘢𝘭𝘦 𝘮𝘦𝘥𝘪𝘦𝘳 𝘦𝘳 𝘪 𝘧𝘦𝘳𝘥 𝘮𝘦𝘥 å 𝘦𝘯𝘥𝘳𝘦 𝘮å𝘵𝘦𝘯 𝘷𝘪 𝘦𝘳 𝘴𝘢𝘮𝘮𝘦𝘯 𝘱å, 𝘧𝘦𝘭𝘭𝘦𝘴𝘴𝘬𝘢𝘱𝘦𝘵. 𝘍𝘭𝘦𝘳𝘦 𝘬𝘢𝘯 𝘵𝘢 𝘰𝘳𝘥𝘦𝘵, 𝘮𝘦𝘯 𝘶𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘦𝘯 𝘴𝘭𝘪𝘬 𝘵𝘪𝘭𝘴𝘺𝘯𝘦𝘭𝘢𝘵𝘦𝘯𝘥𝘦 𝘺𝘵𝘳𝘪𝘯𝘨𝘴𝘧𝘳𝘪𝘩𝘦𝘵 𝘥𝘰𝘮𝘪𝘯𝘦𝘳𝘦𝘳 𝘦𝘯 𝘶𝘯𝘥𝘦𝘳𝘴𝘵𝘳ø𝘮 𝘢𝘷 𝘬𝘰𝘯𝘧𝘰𝘳𝘮𝘪𝘵𝘦𝘵, 𝘭𝘺𝘥𝘪𝘨𝘩𝘦𝘵, 𝘴𝘦𝘭𝘷𝘴𝘦𝘯𝘴𝘶𝘳 𝘰𝘨 𝘧𝘳𝘺𝘬𝘵. 𝘚𝘭𝘪𝘬 𝘴𝘭å𝘳 𝘧𝘳𝘪𝘩𝘦𝘵𝘦𝘯 𝘰𝘷𝘦𝘳 𝘪 𝘶𝘧𝘳𝘪𝘩𝘦𝘵 𝘰𝘨 𝘵𝘰𝘭𝘦𝘳𝘢𝘯𝘴𝘦 𝘪 𝘪𝘯𝘵𝘰𝘭𝘦𝘳𝘢𝘯𝘴𝘦. 𝘚æ𝘳𝘦𝘨𝘯𝘦 𝘩𝘰𝘭𝘥𝘯𝘪𝘯𝘨𝘦𝘳 𝘰𝘨 𝘪𝘯𝘥𝘪𝘷𝘪𝘥𝘶𝘢𝘭𝘪𝘵𝘦𝘵 𝘦𝘳𝘴𝘵𝘢𝘵𝘵𝘦𝘴 𝘢𝘷 𝘨𝘳𝘶𝘱𝘱𝘦𝘵𝘪𝘭𝘩ø𝘳𝘪𝘨𝘩𝘦𝘵, 𝘥𝘦𝘳 𝘢𝘯𝘯𝘦𝘳𝘭𝘦𝘥𝘦𝘴 𝘵𝘦𝘯𝘬𝘦𝘯𝘥𝘦 𝘣𝘭𝘪𝘳 𝘶𝘵𝘴𝘵ø𝘵𝘵.....»

Ønsker du at det under ytringsfrihetens overflate skal råde et fellesskap med mer kontroll og en politikk som innskrenker din frihet?

Ikke jeg. Jeg har dessuten bestemt meg for mindre selvsensur. Er du med?

Har du fått humle-rabatt hos tannlegen noen gang?

I går hadde jeg et veldig godt «møte» med min nye tannlege.

 Han hadde overtatt etter min forrige som flyttet tilbake til sin hjembygd for et år siden. Det var leit, han var en dyktig tannlege og fin å snakke med.

 Jeg setter meg i stolen og hører tannlegen leser på skjermen sin hva han skal gjøre:

 «Ja, det var det lille skallet bak på høyre fortann...»

 Jeg gaper mens jeg med et anstrengt smil og så tydelig jeg klarer utånder: «Husk på å ta rett tann da..» Han smiler med øynene over maskekanten og konstaterer litt spørrende med varme i stemmen: «Jeg må borre litt»?  Underteksten var: «Går det greit uten bedøvelse?»

 Jeg spør om jeg vil kjenne det dypt inn i nervebanene.  «Nei», beroliger han. «Det tror jeg ikke. I tilfelle får du si ifra».

Jeg fortsetter like utydelig; «Vet ikke om jeg sier ifra. Seks år gammel var jeg hos min første tannlege som så like kald, mimikkløs og ond ut som dronningen i Snehvit. Jeg ble så redd at jeg begynte å gråte. Da sa hun med sin strenge stemme: «Tier du ikke stille nå, så skal jeg putte den humlen inn i munnen din!» Hun siktet til humlen som surret i vinduet. Et lite vindu som så vidt sørget for en stripe dagslys inn på det mørke tannlegekontoret.

 Min nåværende tannlege utbrøt: «HVA?» Han datt ned på sin tannlegestol og så helt skrekkslagen ut. «Jeg husker huset hennes.....», fortsatte jeg. «Ja, det var sikkert et kråkeslott!» svarte han kjapt. «Du må jo være livredd for humler, du?» fortsatte han.

 Nei, sa jeg like gapende og utydelig: «Det er verre med frykten for tannleger».

Han gjorde seg raskt ferdig og sa: «Du skal få rabatt...» Jeg begynte å protestere og sa at det er da ingentin som tilsier det. «På grunn av mitt første møte med tannlegestanden?» undret jeg. Han nikket bekreftende.

 Jeg sa det ikke var hans ansvar at jeg hadde hatt et dårlig «møte» for «hundre» år siden med min første tannlege. Han lot seg ikke rikke. «Jeg vil du skal komme igjen hit ved behov»

Jeg hadde heller ikke fremmet en tanke om noe annet.

Mye latter og noen replikker senere avslutter jeg besøket med å fastslå: «Humle-rabatt altså?» Han nikket.

Da jeg skulle betale spurte resepsjonisten «Hvem har du vært hos?» «Andreas», svarte jeg.

 «Du har fått humle-rabatt» sa han, med et blikk og et tonefall som skulle overbevise meg om at han absolutt visste hva det var og at det var helt vanlig å gi kundene den slags nå til dags.  «Takk, det var hyggelig», sa jeg og betalte gladelig.  Så summet jeg meg og gikk summende ut, et godt menneskemøte rikere.

Hva poenget er?

Sørg for at du har gode «helse-hjelpere» rundt deg, enten det gjelder tennene, kroppen eller psyken. Selv regner jeg med at de jeg eventuelt skulle trenge helsehjelp fra, kan jobben sin. Like viktig er det at dette er personer jeg kan snakke med, som møter meg der jeg er. Akkurat som min tannlege.

 Søren Kirkegård (1813 – 1855) sier det klokkeklart ut fra det eksistensialistiske rådgivningsperspektivet:

 «At man, når det i sannhet skal lykkes en at føre et menneske til et bestemt sted, først og fremst må finne ham der hvor han er og begynne der.

 Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.

 For i sannhet at kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham, men dog vel først og fremst forstå det han forstår.

Når jeg ikke gjør det, så hjelper min merforståelse ham slett ikke»

Så et quiz-spørsmål til slutt: Hvilken yrkesgruppe er mye bedre enn logopeder til å tolke og forstå utydelig uttale?

Jeg tror du vet svaret...

Eeeeehhhhhhhhh.....

Hva med å kutte ut lyden «eeeehhh....» og «uuuuhhhh...» når du snakker?

• Knirker du i stemmen på starten eller slutten av setninger?

• Fyller du på med mange "eeeeehhhhh..."eller "uuuhhhh.." foran ditt publikum?

Lyden minner om en knirkete låvedør som åpnes og lukkes. Sakte.

Forsåvidt en hyggelig lyd fra en gammel låvedør, men fra en munn? Veeehhht ikke helt, jeg.....

 Lyden stjeler lytterens oppmerksomhet bort fra dine ord.

Det er dumt når du har så mye verdifullt å si.

Bytt lyden ut med et sekunds stillhet .

Dine tilhørere vil i hvert fall ikke savne lyden.

Ehhhlleeeer...... hva tenker du?

Holder du foredrag, underviser du, leder du møter, er du instruktør eller coach?
Ønsker du fremstå med større engasjement, økt tyngde og autoritet, mer trygg og troverdig?

Trykk på den røde knappen og få

BLI DEN BESTE UTGAVEN AV DEG SELV FORAN PUBLIKUM

Hvordan er din presentasjonsstil?

Får du frem ditt budskap?

Er du foredragsholder og kjenner deg nervøs foran publikum? Blir du mumlete eller skjelven i stemmen? Snakker du monotont? Håper du presentasjonen skal gå fort over?

Jeg har samlet mine 10 beste tips for hvordan du kan nå ut med ditt budskap så du får den oppmerksomheten du fortjener, publikum får en god opplevelse og du blir lyttet til.

Klikk deg inn på lenken og få verdifulle tips, herunder flere korte videoer for refleksjon og ettertanke og læring.

🗣Klikk deg inn på lenken og få 10 verdifulle tips om hva du må gjøre for å ↓

Kommer budskapet tydelig frem?

Et budskap - 6 stemmekvaliteter

Synes du budskapet kommer tydelig frem i videoen (trykk på knappen under denne teksten) eller stjeler stemmen det meste av din oppmerksomhet?

Studier viser at stemmebruk og kroppsspråk stjeler over 90% av publikums oppmerksomhet (A. Merhabian)

Er du selv bevisst din stemmebruk når du selger en tjeneste eller et produkt, når du underviser, holder et foredrag eller en presentasjon?

SE VIDEO OM ↓

🗣 Ønsker du å kartlegge om din presentasjonsstil påvirker din evne til å skape inflytelse og slutte avtaler?

BLIR DU STRESSET FORAN PUBLIKUM?

Det er rett før du skal ta ordet. Du gruer deg så du kjenner deg litt kvalm, hjertet hamrer, pusten går fort oppe i brystet og du føler deg anspent.

Sånn er det mange som har det. Det er ikke det at du ikke er faglig trygg, men det å stå foran en forsamling og formidle din kunnskap, ja, det er noe annet.

Hva skjer hvis du har det slik?

Budskapet blir utydelig. Uttalen kan bli mumlete og slurvete. Du finner ikke rett stemmeleie og kroppsspråket er utrygt.

Hva kan du gjøre?

✅Teksten må være godt gjennomarbeidet og sitte i ryggmargen.

Er du en som vil bli god til å snakke foran publikum må du trene på å snakke høyt. Øv daglig! Ta opptak, lytt og lær. Hvordan skal du ellers få det til, når du plutselig har publikum?

✅Lær deg å puste med magen. Det reduserer stress og er et godt utgangspunkt for god stemmebruk.

✅ Hvis det er mulig, så hils gjerne på publikum i forkant.

✅ Finn imøtekommende ansikt blant publikum og snakk til disse.

✅ Entusiasmen ligger i din stemmebruk. Ha den med deg.
Hvordan skal publikum ellers la seg engasjere?

Fagkompetanse er ikke ensbetydende med en formidlingsevne som er klar og tydelig.

Lærer du det, vil det være gunstig for nerver som hemmer og ikke fremmer din presentasjon.

Hvordan forbereder du deg til muntlige fremføringer ?

“SAAAAASJBO-ORG!!!!”

«SAAAAASJBO-ORG!!!» En rungende, dyp, sterk mannerøst roper dette bynavnet med hele sin pondus. Stedet er Sarpsborg Stadion, Europaligaen mellom Sarpsborg og belgiske Genk. 

I et sekund eller to etterlater dette stemmevolumet  et gigantisk fotavtrykk i all luften over hele stadion. Fuglene slutter å kvitre…. vinden avtar…det er stille som i graven. Kun lyden fra vannsprederen som pumper ut sine mangfoldige litere med vann på den grønne gressmatta før avspark, kan høres. Så fylles luften av 7000 supporterstemmer som roper tilbake på tiltale: «SAAAAASJBO-ORG!!!!»

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd det var Pavarotti og Slavekoret. Men Pavarotti døde jo i 2007. Og hele Slavekoret går vel ikke sammen på fotballkamp for å se Sarpsborg? … Nå var det jo ikke hvilken som helst fotballkamp. Men likevel?

Dette samspillet mellom Østfolds svar på Pavarotti og Slavekoret, gjentok seg 13 ganger før det ble stille. Hva pokker var dette som tok pusten fra hver eneste en av mine hudceller? Var det teksten tro? Eller var det utelatelsen av «P»-lyden i dette bynavnet? Ble kanskje mitt logopediske DNA forstyrret av denne mangelen på en ustemt eksplosjonslyd?

Neppe.  Det var denne deilige herrestemmen, et ocean av fjorder og fjell, livsvisdom og hardbarka, svett manndom. Mine tanker om hvordan denne stemmeskikkelsen ser ut, begynner ta form for mitt indre øye.  Min Pavarotti er en bauta av en mann som breier seg ut på minst to seter , mørk, høy og grotesk diger. Herlig! Han flyter ganske sikkert ut på hele rekka for alt jeg vet; 25 seter! Jeg gledet meg til å se dette prakteksemplaret av en kropp som eide dette uutømmelige arsenalet av en dyp, sterk, trygg, troverdig og sexy mannsstemme. Da den første akten toner ut, snur jeg meg for å berømme min Pavarotti - Med mitt indre bilde av ham, ser jeg opp i to vennligsinnede Lady og Landstryker´n  - øyne i et smalt furet, brunbarket fjes, tynn og liten, men med et smil som gikk 360 grader rundt- iført en altfor stor blå og hvit supporterlue, ditto skjerf, sittende på to sofaputer. Sikkert for å komme høyere opp så han slipper stirre inn i nakken på folk eller for å slippe å sitte hardt. Kanskje begge deler.  Jeg fikk såvidt utåndet; «for en stemmeprakt», før han smilende fortsatte akt to med sitt Slavekor. Jeg fikk ikke utvekslet noen flere meningsbærende setninger med mitt nye stemmeidol. Han var opptatt av kampen. Jeg så den nesten ikke, jeg lukket øynene og lyttet på stemmene fra Pavarotti og Slavekoret. I 90 minutter. Hva skal man reise til La Scala for, når man kan oppleve det samme på Sarpsborg stadions tribune for bare 240.- kroner? I friluft til og med!

 For de som lurer har jeg lest at Sarpsborg vant 3-1.  

Heia «SAAAASJBO-ORG!!!!»