Tre kundehistorier

"𝐃𝐮 𝐬𝐨𝐦 𝐞𝐫 𝐥𝐨𝐠𝐨𝐩𝐞𝐝, 𝐝𝐮 𝐣𝐨𝐛𝐛𝐞𝐫 𝐯𝐞𝐥 𝐦𝐞𝐝 𝐬𝐦å𝐛𝐚𝐫𝐧?" 𝐡𝐞𝐧𝐝𝐞𝐫 𝐝𝐞𝐭 𝐣𝐞𝐠 𝐟å𝐫 𝐬𝐩ø𝐫𝐬𝐦å𝐥 𝐨𝐦.

Det er veldig forståelig. Det er mange som jobber med barn med utfordringer knyttet til for eksempel lesing og skriving, språklyder , taleflyt.

Selv jobber jeg med stemmer og pust. Det har jeg alltid gjort.

Mennesker har svært ulike motiv for å be om stemmehjelp fra meg. Nå avslutter jeg trening med tre av dem neste uke. Lurer du på hva de har lært?

Kunde 1

"Hva min nyttigste lærdom har vært?" gjentok Trine tankefullt og fortsatte: "At jeg faktisk kan gjøre noe med stemmen min. Jeg regnet med at den bare var sånn. Lav og monoton. Jeg trodde ikke jeg kunne gjøre noe med min stemmekraft og manglende melodi. Sjefen sier ikke lenger at jeg må snakke høyere. Det er kult." Med et smil rundt munnen som rakk helt opp i øynene og en stolt holdning, dro hun tilbake til jobben for å holde sin neste presentasjon.

Kunde 2

"Hvordan gikk presentasjonen i går?" spurte jeg. "Bra" svarte hun og fortsatte: "Jeg er ikke redd for lyden av stemmen min lenger". Kine husket en episode fra barndommen som det var i går: Lita jente som sto med hårbørsten opp til munnen og lekte TV-journalist med venninne. Hun fikk denne kommentaren: "Du høres ut som Karl Herman". Han var den største gutten med den dypeste stemmen på 2. trinn.

Etter det holdt hun igjen. Gjorde seg mindre i kropp og stemme. Men nå har hun sluppet pusten og stemmen fri. Etter 30 år. Det gjør noe med både selvtilliten og tilstedeværelsen.

Kunde 3

"Den største endringen etter denne treningen er at jeg kan heve stemmen selv om det er støy på jobben. Uten å få vondt i halsen. Det kjennes behagelig. Jeg henter støtte til tale i mellomgulvet. Og så fint å høre opptakene. Jeg har trodd stemmen min var rar å høre på, sa kelner Bent. Den er jo ikke det, humret han.

Hvordan er det med deg? Tenker du at monotoni, svak stemme eller anspent hals er noe du ikke kan gjøre noe med?

Vi kan trene pust og stemmestyrke, taletempo, setningsmelodi og stemmehygiene akkurat som vi kan trene resten av kroppen.

Stemmen er en viktig del av din kommunikasjon.

Du overlater vel ikke den til tilfeldighetene?

Har du tenkt på at kommunikasjon er basert på lyd?

En leder sa om OSKAR: ✅  

Ble kjent med et ukjent og viktig lederområde. Utfordret komfortsonen, lærte mye.

En annen leder sa: ✅ OSKAR øker sensitiviteten rundt kommunikasjon.

Hva med deg? Tar du stemmen og kropp for gitt og tenker den er bare noe som skal være der?

Hvis du ønsker med ditt produkt eller din tjeneste å bevege "ditt publikum" følelsesmessig, inspirere og engasjere - da er det klokt om du er din stemme bevisst. Kommunikasjon er nemlig basert på lyd. ikke bare ord. Her er lenke til et godt tilbud på OSKAR - en presentasjonsteknikk. https://SLkurs.simplero.com/purchase/...

Det handler om balanse mellom ord, stemme, kropp, artikulasjon og rytme for økt gjennomslagskraft, innflytelse og synbarhet.

Det handler om å bli en litt større utgave av seg selv!

Hva med å gi bort et kurs i presentasjonsteknikk til en du er glad i som trenger litt faglig påfyll som leder, foredragsholder, lærer, podcaster eller til sine muntlige presentasjoner? Eller kanskje du trenger det selv i 2024?

En slags "styling" på egen presentasjonsstil, fortjener du vel+💃🏻🎶🕺🏻🗣️ Kanskje det er din tur til å skinne litt ekstra når du underviser, holder foredrag og presentasjoner i 2024? Det handler om å bli en større utgave av seg selv foran publikum. Å ta litt mer plass med sine egne kvaliteter.

Trenger du eller noen i din nærhet det? Du får "OSKAR - en presentasjonsteknikk" til halv pris, til og med 14.desember. OSKAR - EN PRESENTASJONSTEKNIKK (juletilbud) https://SLkurs.simplero.com/purchase/...

Ta en titt og se på hva dette kurset på 7 moduler inneholder og om det kan passe deg eller en du har lyst til å glede med en presang litt utenom det vanlige:) Du får det til odel og eie. Webinarer er det to ganger i måneden. Der treffer du andre som jobber med det samme som deg, Nemlig å forbedre sin muntlige presentasjon. Det fortjener ditt produkt eller tjeneste.

En god førjulshilsen fra Gry

Lar vi alle stemmer bli hørt?

Det skal mot til å bruke stemmen sin i det offentlige rom om du ikke har det “rette” budskapet.

Han er ambulansesjåfør i Norge og frykter å miste jobben sin om han med fullt navn snakker om hvordan arbeidsdagen hans har vært mellom 2021 -2022.  Derfor velger han å være anonym.

Jeg har latt meg berøre av historien til en ambulansesjåfør som har vært i ambulansetjenesten i nesten 40 år.  Han forteller journalist Julia Schreiner Benito, redaktør for HEMALI (tidsskrift for helse, mat og livsstil) om endrede arbeidsdager i 2021 og 2022. Og han gjør det altså anonymt i frykt for å miste jobben.

Du kan lese historien hans her https://lnkd.in/ds2pfHZh

Hvordan kom vi hit at det er visse emner vi ikke skal snakke høyt om i det offentlige rom?

Hvorfor råder det en stilltiende aksept i folket for ikke å snakke om visse tema?

Det minner mistenkelig om holdningen i befolkninger i andre land vi definitivt ikke liker å sammenligne oss med. For alle er da velkomne til å ytre seg i Norge under fullt navn, uavhengig av budskap?

Eller?

Jeg vil anbefale deg å lytte til professor og filosof Einar Øverenget snakke om sosiale medier, lydighet, selvsensur og konformitet. Det er i samtale med journalist Kristin Flood på Litteraturhuset 23/8 2022. Fullsatt sal. 
 https://lnkd.in/d9WARYy5

Alternativt kan du lese hans bok «Intoleransens inntog: når sosiale medier truer friheten». I omtale av boka på Ark.no står det blant annet: 

«𝘚𝘰𝘴𝘪𝘢𝘭𝘦 𝘮𝘦𝘥𝘪𝘦𝘳 𝘦𝘳 𝘪 𝘧𝘦𝘳𝘥 𝘮𝘦𝘥 å 𝘦𝘯𝘥𝘳𝘦 𝘮å𝘵𝘦𝘯 𝘷𝘪 𝘦𝘳 𝘴𝘢𝘮𝘮𝘦𝘯 𝘱å, 𝘧𝘦𝘭𝘭𝘦𝘴𝘴𝘬𝘢𝘱𝘦𝘵. 𝘍𝘭𝘦𝘳𝘦 𝘬𝘢𝘯 𝘵𝘢 𝘰𝘳𝘥𝘦𝘵, 𝘮𝘦𝘯 𝘶𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘦𝘯 𝘴𝘭𝘪𝘬 𝘵𝘪𝘭𝘴𝘺𝘯𝘦𝘭𝘢𝘵𝘦𝘯𝘥𝘦 𝘺𝘵𝘳𝘪𝘯𝘨𝘴𝘧𝘳𝘪𝘩𝘦𝘵 𝘥𝘰𝘮𝘪𝘯𝘦𝘳𝘦𝘳 𝘦𝘯 𝘶𝘯𝘥𝘦𝘳𝘴𝘵𝘳ø𝘮 𝘢𝘷 𝘬𝘰𝘯𝘧𝘰𝘳𝘮𝘪𝘵𝘦𝘵, 𝘭𝘺𝘥𝘪𝘨𝘩𝘦𝘵, 𝘴𝘦𝘭𝘷𝘴𝘦𝘯𝘴𝘶𝘳 𝘰𝘨 𝘧𝘳𝘺𝘬𝘵. 𝘚𝘭𝘪𝘬 𝘴𝘭å𝘳 𝘧𝘳𝘪𝘩𝘦𝘵𝘦𝘯 𝘰𝘷𝘦𝘳 𝘪 𝘶𝘧𝘳𝘪𝘩𝘦𝘵 𝘰𝘨 𝘵𝘰𝘭𝘦𝘳𝘢𝘯𝘴𝘦 𝘪 𝘪𝘯𝘵𝘰𝘭𝘦𝘳𝘢𝘯𝘴𝘦. 𝘚æ𝘳𝘦𝘨𝘯𝘦 𝘩𝘰𝘭𝘥𝘯𝘪𝘯𝘨𝘦𝘳 𝘰𝘨 𝘪𝘯𝘥𝘪𝘷𝘪𝘥𝘶𝘢𝘭𝘪𝘵𝘦𝘵 𝘦𝘳𝘴𝘵𝘢𝘵𝘵𝘦𝘴 𝘢𝘷 𝘨𝘳𝘶𝘱𝘱𝘦𝘵𝘪𝘭𝘩ø𝘳𝘪𝘨𝘩𝘦𝘵, 𝘥𝘦𝘳 𝘢𝘯𝘯𝘦𝘳𝘭𝘦𝘥𝘦𝘴 𝘵𝘦𝘯𝘬𝘦𝘯𝘥𝘦 𝘣𝘭𝘪𝘳 𝘶𝘵𝘴𝘵ø𝘵𝘵.....»

Ønsker du at det under ytringsfrihetens overflate skal råde et fellesskap med mer kontroll og en politikk som innskrenker din frihet?

Ikke jeg. Jeg har dessuten bestemt meg for mindre selvsensur. Er du med?

Har du fått humle-rabatt hos tannlegen noen gang?

I går hadde jeg et veldig godt «møte» med min nye tannlege.

 Han hadde overtatt etter min forrige som flyttet tilbake til sin hjembygd for et år siden. Det var leit, han var en dyktig tannlege og fin å snakke med.

 Jeg setter meg i stolen og hører tannlegen leser på skjermen sin hva han skal gjøre:

 «Ja, det var det lille skallet bak på høyre fortann...»

 Jeg gaper mens jeg med et anstrengt smil og så tydelig jeg klarer utånder: «Husk på å ta rett tann da..» Han smiler med øynene over maskekanten og konstaterer litt spørrende med varme i stemmen: «Jeg må borre litt»?  Underteksten var: «Går det greit uten bedøvelse?»

 Jeg spør om jeg vil kjenne det dypt inn i nervebanene.  «Nei», beroliger han. «Det tror jeg ikke. I tilfelle får du si ifra».

Jeg fortsetter like utydelig; «Vet ikke om jeg sier ifra. Seks år gammel var jeg hos min første tannlege som så like kald, mimikkløs og ond ut som dronningen i Snehvit. Jeg ble så redd at jeg begynte å gråte. Da sa hun med sin strenge stemme: «Tier du ikke stille nå, så skal jeg putte den humlen inn i munnen din!» Hun siktet til humlen som surret i vinduet. Et lite vindu som så vidt sørget for en stripe dagslys inn på det mørke tannlegekontoret.

 Min nåværende tannlege utbrøt: «HVA?» Han datt ned på sin tannlegestol og så helt skrekkslagen ut. «Jeg husker huset hennes.....», fortsatte jeg. «Ja, det var sikkert et kråkeslott!» svarte han kjapt. «Du må jo være livredd for humler, du?» fortsatte han.

 Nei, sa jeg like gapende og utydelig: «Det er verre med frykten for tannleger».

Han gjorde seg raskt ferdig og sa: «Du skal få rabatt...» Jeg begynte å protestere og sa at det er da ingentin som tilsier det. «På grunn av mitt første møte med tannlegestanden?» undret jeg. Han nikket bekreftende.

 Jeg sa det ikke var hans ansvar at jeg hadde hatt et dårlig «møte» for «hundre» år siden med min første tannlege. Han lot seg ikke rikke. «Jeg vil du skal komme igjen hit ved behov»

Jeg hadde heller ikke fremmet en tanke om noe annet.

Mye latter og noen replikker senere avslutter jeg besøket med å fastslå: «Humle-rabatt altså?» Han nikket.

Da jeg skulle betale spurte resepsjonisten «Hvem har du vært hos?» «Andreas», svarte jeg.

 «Du har fått humle-rabatt» sa han, med et blikk og et tonefall som skulle overbevise meg om at han absolutt visste hva det var og at det var helt vanlig å gi kundene den slags nå til dags.  «Takk, det var hyggelig», sa jeg og betalte gladelig.  Så summet jeg meg og gikk summende ut, et godt menneskemøte rikere.

Hva poenget er?

Sørg for at du har gode «helse-hjelpere» rundt deg, enten det gjelder tennene, kroppen eller psyken. Selv regner jeg med at de jeg eventuelt skulle trenge helsehjelp fra, kan jobben sin. Like viktig er det at dette er personer jeg kan snakke med, som møter meg der jeg er. Akkurat som min tannlege.

 Søren Kirkegård (1813 – 1855) sier det klokkeklart ut fra det eksistensialistiske rådgivningsperspektivet:

 «At man, når det i sannhet skal lykkes en at føre et menneske til et bestemt sted, først og fremst må finne ham der hvor han er og begynne der.

 Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.

 For i sannhet at kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham, men dog vel først og fremst forstå det han forstår.

Når jeg ikke gjør det, så hjelper min merforståelse ham slett ikke»

Så et quiz-spørsmål til slutt: Hvilken yrkesgruppe er mye bedre enn logopeder til å tolke og forstå utydelig uttale?

Jeg tror du vet svaret...

Er du bevisst din stemmebruk som treningsinstruktør?

Aerobictimen hadde alt jeg kunne tenke meg: Fantastisk musikk med god puls som gikk rett inn i nervebanene mine, dansetrinn som var så vanvittig godt og pedagogisk bygget opp at hodet mitt opplevde de som «peace of cake». 

Jeg fløy gjennom treningstimen, smilende og svettende og kjente dopamin og endorfiner sloss om plassen i kroppen og spredte seg som «ild i tørt gress».

Instruktøren brukte blikk, mimikk, gester, noen enkle verbale instruksjoner og quing. Han utstrålte faglig, solid tyngde og trygghet, spredde en herlig energi som medførte at vi som deltakere gjorde alt vi kunne for å gi like mye tilbake. «Gir du så får du». Denne treningstimen var en time med kvalitet på alle områder, bare synd den ikke varte dobbelt så lenge. 😂 Mitt besøk på dette treningssenteret var en 100% god opplevelse. Nesten......

Før timen startet sto jeg utenfor treningssalen og så på undervisningen i timen før.  Som tidligere aerobicinstruktør i nesten 30 år, elsker jeg å studere de ulike undervisningsstiler. Døren stod åpen, så alt av muntlig instruksjon høres ut på gangen.

Det jeg ser er en instruktør full av god energi, blid og glad. Det jeg hører er en instruktør som skriker sin instruksjon og gir sine deltagere en oppfordring om å skrike sammen med henne. Deltakerne ser ut som de har mer enn nok med den fysiske aktiviteten.

Det er så supert at instruktører viser godt med engasjement. Men bør skriking være en del av dette engasjementet? Blir deltakere mer motivert av skriking?

I 20-årene, mistet jeg selv stemmen som treningsinstruktør på grunn av ropppreget undervisning over tid. Deltakere klaget på støy fra meg. Og støy bidrar ikke til en god treningsopplevelse.

God stemmebruk bidrar til varm autoritet og tyngde, troverdighet, god energi og fellesskapsfølelse. Skrik skaper ikke noe annet enn nettopp hva det er: STØY

Speilet i treningssalen gir god feedback når det gjelder øvelser. Instruktøren får dessverre ingen slik tilbakemelding fra egen kropp eller speil når det gjelder sin skrikete stemmebruk. Så tilbakemeldingen må komme fra andre deltakere eller meg som sto og fulgte med i døråpningen. Som selv har skreket instruksjonen. Som selv har fått høre av en deltaker; “Hvorfor roper du når du bruker mikrofon?» Og den kommentaren falt mens jeg skrev min master på logopedistudiet for 20 år siden om “Stemmebruk blant aerobicinstruktører” 😳

Som instruktør er du opptatt av helse. Skrik har imidlertid ikke noe med god helse å gjøre. Ja, jeg vet du blir engasjert og at engasjement gjenspeiles i stemmebruken. Det er imidlertid lett at stemmen tar av ved fysisk aktivitet. Høycostal pust (brystpust) medvirker til det. God energi, glede og tilstedeværende er viktig sammen med god støtte i magen og ikke halsen. Få tyngdepunktet ned. Dine stemmebånd vil takke deg for det og også dine deltakere. Særlig de deltakere som har hørsel som sin yndlingssanssans når de tar imot informasjon og lærer nye ting.

Her er tre tips for en god treningsopplevelse for kunden og sunn stemmebruk for deg samtidig som du er engasjert:

✅  Når du er i full fysisk aktivitet og kroppen vil ha mye oksygen, vær bevisst at dine stemmebånd vil at du skal være økonomisk med pusten. Utfordrende situasjon, men du kan kontrollere det om du er bevisst.

✅  Hiv aldri etter pusten før du gir en verbal instruksjon. Ta heller et hjertesukk og snakk deretter

✅  Bruk din gode energi, men tenk at den er forankret i kroppen og rundt midjen og ikke rundt bryst og hals

Her kan du høre episode om Stemmebruk i trenerrollen i podcasten Sporty business, hvor jeg ble intervjuet at flotte Eva Kathrine Thomsen, daglig leder av inspartum akademi

Skriv gjerne en kommentar hva du som instruktør tenker om verbal undervisning og stemmebruk.

Er du stemmen din bevisst når du instruerer?

Lyst på flere tips om sunn og effektiv stemmebruk for større gjennomslagskraft? Gratiskurset

MESTRER DU STEMMEBRUK? passer for deg som snakker med et publikum eller har viktige en til en samtaler og ønsker fremstå trygg, engasjert og med varm autoritet og faglig tyngde. Enten du er instruktør, leder, foredragsholder, advokat, prest, selger, eller resepsjonist.