Jeg kommer akkurat fra en super treningstime som hadde alle ingredienser jeg kan tenke meg: Fantastisk musikk med god puls som gikk rett inn i nervebanene og dansetrinn som var så vanvittig godt og pedagogisk bygget opp at hodet mitt følte det var «peace of cake».
Jeg flyr gjennom treningstimen smilende og svettende og føler meg som verdens beste danseløve uten at jeg nødvendigvis ser slik ut. Joda, endorfinene har spredd seg i kroppen raskere enn «ild i tørt gress».
Instruktøren er en gjesteinstruktør som har en undervisningsstil som passer meg ypperlig.
Han bruker blikk, mimikk, gester, noen enkle verbale instruksjoner. Utstråler faglig, solid tyngde og trygghet, sprer en herlig energi som medfører at vi som gruppe gjør alt vi kan for å gi like mye tilbake. «Gir du så får du». Det gjelder også i relasjonen mellom instruktør og deltakere. Denne treningstimen var en time med kvalitet på alle områder, bare synd den ikke varte dobbelt så lenge.
Men - og her er mitt men: Før min time startet så jeg på undervisningen i treningssalen ved siden av. Som tidligere aerobicinstruktør i nesten 30 år, elsker jeg å studere de ulike undervisningsstiler. «Populær time, siden det er full sal», er det første som slår meg. Døren står åpen, så alt av instruksjon høres ut på gangen.
Det jeg ser er en instruktør full av god energi, blid og glad. Det jeg hører er en instruktør som skriker og gir sine deltagere en oppfordring om å være med å skrike sammen med henne. Deltakerne ser ut som de har mer enn nok med den fysiske aktiviteten, om de ikke skal skrike i tillegg. I hvert fall høres ingen lyd fra deres struper. Mulig man kunne hørt noen lyder om det ikke hadde vært for instruktørens overdøvende skrik i mikrofonen.
Jeg er helt enig i at instruktører må vise godt med engasjement både overfor de som har startet trene i januar og andre for å yte litt ekstra. Men bør skriking være en del av dette engasjementet? Blir deltakere mer motivert av skriking?
Jeg tror ikke det. Tvert imot. Jeg selv har skreket som instruktør. For 25-30 år siden, rett etter jeg ble instruktør. Jeg mistet min stemme på grunn av skriking og jeg hadde deltakere som klaget på støy. For det er nettopp det det er; Skriking er støy og bidrar ikke til en god treningsopplevelse.
Nå tenker du kanskje at jeg som tidligere instruktør er blitt en skeptisk, sær og vrien deltaker som ikke tåler lyd og moro.
Vel, da har jeg vært vrang og vrien fra jeg var barn og opptatt av gode, snille, engasjerte, glade troverdige stemmer eller mangel på sådan. God stemmebruk kan skape autoritet og tyngde, troverdighet, god energi, nærhet, empati og/eller latter i et rom med tilhørere. Men skrik skaper ikke noe annet enn nettopp hva det er: STØY
Kanskje det er med denne instruktøren som med meg i dansetimen…. At hun føler seg som en verdensmester! DET heier jeg på!!! Speilet i treningssalen gir god feedback når det gjelder øvelsene. Instruktøren får dessverre ingen slik tilbakemelding fra egen kropp eller speil når det gjelder sin skrikete stemmebruk. Så tilbakemeldingen må komme fra andre deltakere eller hun som sto og fulgte med deg i døråpningen, nemlig meg. Som selv har stått som deg og skreket instruksjonen. Som selv har fått høre av en deltaker; “Hvorfor roper du når du bruker mikrofon?”Og den kommentaren kom mens jeg skrev min master på logopedistudiet for mange år siden om “Stemmebruk blant aerobicinstruktører”
Kjære instruktør: Du og jeg er begge opptatt av helse. Skrik har imidlertid ikke noe med god helse å gjøre. Ja, jeg vet du blir engasjert og at engasjement gjenspeiles i stemmebruken. Det er lett at stemmen tar av ved fysisk aktivitet. Høycostal pust (brystpust ) medvirker til det. Du har en herlig energi, blid og tilstedeværende - så fortsett å skap engasjerende timer, men med stemmen forankret i kroppen. Få tyngdepunktet ned. Dine stemmebånd vil takke deg for det og også dine deltakere. Særlig de deltakere som har hørsel som sin dominerende sans når de lærer nye ting.
Det er overfylt på treningssentre tidlig på året. Synd om det er instruktørens skrikete stemmebruk som medvirker til dalende treningsinnsats nærmere våren
Så var det sagt.
Skriv gjerne en kommentar hva du som deltaker eller instruktør tenker om instruksjon og stemmebruk. Bryr du deg om det?